Planteavl

Selv sorter som blir kalt stabile, kan variere en god del fra plante til plante, selv etter avl som strekker seg 20-30 år tilbake i tid. Dette er fornuftig å ha i bakhodet, når du se reklame for nye sorter. På morderne forskningssentere hvor de arbeider med planteavl av for eks. kornsorter, dyrkes det tusenvis av planter. Her velges det bare ut noen få, som har blitt undersøkt med mange hjelpemiddel som genetisk analyser, kjemiske analyser osv. Disse dyrkes gjerne så i tusenvis eksemplarer gjennom flere generasjoner, for å oppnå best mulig resultat. De er få cannabisavlere i verden som har utstyr og midler som skal til for å drive vitenskaplig og seriøs planteavl, og de fleste forsøk er amatørmessige og er preget av tilfeldigheter.

Noen spesielle sorter som har dukket opp de siste åra er Grimms ”Ciderella 99” og Steves (Spice of Lifte) ”Sweet Toot”. Disse typene er avlet gjennom en prosess som kalles "cubing", som grovt sagt vil si å at en moderplante krysses med seg selv. Hvis dette gjøres tilstrekkelig mange ganger, vil resultatet bli plante som ligner veldig på moderplanten. Da denne teknikken ble kjent for noen år siden, ble det mange tolket om at dette var teknikken for å få lage en stabil sort. Dette viste fort at fort å være feil. Platene viser større ustabilitet jo legere vekk fra moderplanten(i generasjoner) den kommer. Dessuten er det stor sjanse for at innavlen fører til at plantene kan få alvorlige defekter. Fra biologien vet vi at planter og dyr bør minst har populasjon på 1000, for at ikke innavl skal bli et stort problem i fremtidige generasjoner.